BIBELEN

Når katolikker og protestanter snakker om "Bibelen", har de faktisk to litt forskjellige bøker i tankene. Den protestantiske versjon består av 66 bøker, den katolske av 73 - syv flere.

På 1500-tallet fjernet nemlig de protestantiske reformatorer en bit av Det gamle Testamente (GT), av teologiske grunner. De hevdet at disse skriftene ikke var inspirerte, og kalte dem for "Apokryfene". Blant katolikker foretrekker man heller å kalle dem de "deuterokanoniske" bøker (ettersom deres tilhørighet i GTs kanon ble fastslått noe senere enn de andre bøkene), og resten av GT kalles de "protokanoniske" bøker (ettersom deres kanonisitet ble fastslått først).

Etter at protestantene avviste disse skriftenes integritet, erklærte den katolske kirke ufeilbarlig at disse deuterokanoniske bøker var guddommelig inspirert. Det skjedde under konsilet i Trient i 1546. Men ved å gjøre dette, fastslo ikke kirken noe nytt: Den bekreftet noe som hadde vært trodd helt siden Kristi egne dager.